– Spurvehauken har vært en ualminnelig grei gjest å ha i hus. Veldig lite bråk med ham, selv om jeg kjente det da han satte klørne fast i hånden min forleden, fastslår Hobberstad.

Han er leder i Jæren lokallag av Norsk Ornitologisk Forening og så seg nødt til å stille kjelleren hjemme på Varhaug til disposisjon som midlertidig sykestue.

Historien begynner onsdag for to og en halv uke siden. Da ble spurvehauken funnet forgjeves flaksende og hoppende i Varmen i Stavanger, med brukket vinge og bedrøvet blikk.

Finnerne kontaktet Kim F. Aksnes. Han er rogalandskontakt for Fuglevakta, en tipstelefon for faunakriminalitet, drevet av Norsk Ornitologisk Forening.

– Både spurvehauk og andre rovfugler trekker gjerne inn til byene vinterstid for å skaffe mat. Jeg rykket ut og fikk fanget fuglen. Først hadde jeg ham hjemme i en pappeske i leiligheten på Tjensvoll, i påvente av å få den avsted til veterinær neste dag, forteller Aksnes.

Dessverre for Aksnes var spurvehauken sprekere enn ei gjennomsnitts burhøne og kom seg ut av esken. Dermed var leiligheten grundig pepret med fugledritt da Aksnes kom hjem noen timer senere.

– Veterinæren konstaterte sannsynlig brudd i en vinge og satte spurvehauken på antibiotikakur. Vårt vanlige oppbevaringssted for fugler er opptatt av en vandrefalk som vi skal bruke i avl. Dermed var Hobberstad sporty og steppet inn på kort varsel, sier Aksnes.

Spurvehauken har vært kresen i matveien. Aksnes ga rovfuglen kyllingfileter som gikk ned på høykant og sendte med en pose døde småfugl til Hobberstad.

– Men han var ikke spesielt interessert i småfugl. Jeg har foret ham med kjøtt fra fryseboksen. De siste dagene har han spist godt og lagt på seg. Lørdag fikk jeg også fristet i ham en død svarttrost, smiler Hobberstad.

Spurvehauken er merket og fotografert for ettertiden. Hobberstad og Aksnes går ut på en åpen slette, for lettere å kunne fange fuglen igjen hvis den fortsatt ikke greier å fly.

Hobberstad får oppgaven med å slippe den. Han er vant med ringmerking og opererer uten hansker, men bruker den tjukke jakken som beskyttelse hvis nødvendig.

– Take off!

Spurvehauken sprer vingene, blir en grå skygge og forsvinner i nesten rett linje rett inn i nærmeste skogholt. Bare et snev av skjevhet i flukten anes.

– Kjekt. Vi får ikke sjelden melding om skadet fugl i byer og tettbygde strøk. Men de aller fleste av dem dør etter kort tid på grunn av indre skader. Denne gangen ser det altså ut til å ha gått bra, sier Aksnes.

– Take off! En antibiotikakur har sammen med to og en halv ukes rekonvalesens hjemme hos Sveinung Hobberstad på Varhaug, gjort underverker for spurvehauken. Her tar den tidligere så vingebrudne rovfuglen av og flyr rett til skogs.