Hettemåke / Black-headed gull (Chroicocephalus ridibundus)

Hettemåke er en trekkfugl som hekker i kolonier. Den var før ganske vanlig i Norge, men det har minket såpass mye på den at den er oppført som nær truet i Norsk rødliste for arter. Som de fleste måker, er hettemåkene veldig aggressive mot potensielle trusler mot reir og unger, og det gjør at andre fugler plasserer reirene sine nær koloniene til hettemåkene, og drar på den måten nytte av at måkene jager vekk eventuelle trusler.

Polarmåke / Glaucous gull (Larus hyperboreus)

Polarmåken hekker ikke på fastlands-Norge, men den har kolonier på Svalbard og Jan Mayen. Noen få overvintrer langs kysten av Norge. Den er nesten like stor som svartbaken, og er lettest å skille på at den mangler det mørke på vingespissene. Grønlandsmåken er også hvit på vingespissene, men den er litt mindre enn polarmåke, og har et litt mildere ansiktsuttrykk.

Gulbeinmåke / Yellow-legged gull (Larus michahellis)

Gulbeinmåken var tidligere vært klassifisert som en underart av gråmåke. Som navnet tilsier har gulbeinmåken gule føtter, mens gråmåken har mer rosa. Noen gråmåker har gulaktige føtter, og kan skape litt forvirring. Sildemåken har også gule føtter, men er normalt mye mørkere i fjørdrakten, men dette varierer mye på sildemåken. Normalt går det greit å skille voksne måker fra hverandre, men det kan være vanskelig før de får full voksendrakt. Gulbeinmåken er en veldig sjelden gjest i Norge, så dette bildet tok jeg helt på sørspissen av Gibraltar.

Gråmåke / European herring gull (Larus argentatus)

Gråmåke er en av de store måkeartene, og er en vanlig fugl langs kysten og lokalt i innlandet over hele landet. Gråmåkene spiser primært fisk den fanger i vannoverflaten, men den spiser det meste, og oppsøker også byer der den forsyner seg av ting vi mennesker kaster fra oss. Mattilgangen til sjøs er redusert (sannsynlig årsak), og det gjør at gråmåken er mer vannlig å se der hvor vi mennesker bor. Folk har derfor fått inntrykk at de øker i antall, og mange ser på dem som et problem. Tellinger viser at bestanden i Norge er redusert fra en estimert bestand i 2006 på 233.000 par til 72.000 par i 2015. Så bestandsutviklingen er stikk motsatte av det folk flest tror.

Svartbak / Great black-backed gull (Larus marinus)

Svartbaken er vår største måke, og gjenkjennes best på sin svarte rygg og rosa føtter. Den lever for det meste av fisk, men tar også egg og under fra andre fugler. De eter også mindre sjødyr, og kan også ta andre voksne fugler. Jeg så en gang en svartbak som angrep ei sjøorre. Den fikk anda til å dykke, og hver gang anda kom opp for å puste, presset svartbaken den ned igjen. Til slutt druknet sjøorren, og svartbaken fikk seg et godt måltid. En annen gang så jeg en dvergfalk som fanget en rødstilk. En gråmåke kom og stjal rødstilken fra gråmåken. Om ikke det var nok, så kom en svartbak og tok rødstilken fra gråmåken. Svartbaken bøyde hodet bakover, og svelget rødstilken i et jafs.